Fra merdene i havgapet utenfor Korshavn sendes laks ut til markeder over hele verden. Bak produksjonen står en liten bedrift som gjør det meste selv, tester nye løsninger og åpner dørene for å vise hvordan norsk oppdrett faktisk foregår.

Historien om Korshavn Havbruk startet i 2009. Siden den gang har Norges sørligste oppdrettsanlegg vokst til en årlig produksjon på 3000 tonn laks. For å sette mengden i perspektiv: Det tilsvarer nok laks til at innbyggerne i Lyngdal, Farsund og Lindesnes kunne hatt laks på middagsbordet hver eneste dag gjennom året.

Bedriften har sju ansatte, og lokasjoner både i Lyngdal og Farsund kommune.

– Vi er ikke så mange, så alle må kunne litt av alt. Folkene våre kjenner hele driften og tar ansvar der det trengs. Det gjør at vi kan drive effektivt, sier daglig leder Åge Igland.

Gjør mest mulig selv

Arbeidsdagen på sjøen begynner med et møte på en av båtene. Oppgavene fordeles, vær og forhold vurderes og dagens arbeid planlegges.

- Fisken skal følges opp hver eneste dag, enten sjøen ligger blank eller bølgene står inn fra havet. Vi gjør også en rekke oppgaver selv som større selskaper ofte setter ut til andre. Her fikser vi og vasker nøter, følger opp foring og står selv for logistikken rundt produksjonen, sier Igland.

Korshavn Havbruk er også lærlingbedrift. Igland mener bedriften har et ansvar for å gi unge som ønsker seg inn i havbruksnæringen en vei inn.

– Vi trenger folk som har lyst til å jobbe i denne næringen. Da må vi også være med og gi dem muligheten til å lære faget i praksis.

*Med havet som arbeidsplass: Åge Igland har drevet lakseoppdrett i Korshavn siden 2009.*

Kort vei fra idé til testing

Størrelsen kan være en ulempe i møte med stadig flere krav og reguleringer. Men den har også en annen side.

– Vi kan være innovative nettopp fordi vi er små. Det er ikke så mange mellomledd. Hvis noen kommer med noe vi synes virker interessant, kan vi ganske raskt bestemme oss for å prøve det, sier Igland.

Et eksempel er utvikling av løsninger der undervannsroboter kan arbeide rundt anlegget og returnere til en egen «garasje» under vann for lading. Bedriften har også vært involvert i utprøving av teknologi som skal bidra til å redusere utfordringene med lakselus.

Igland mener regionen har mye å hente på å gjøre det enklere å teste teknologi i sjøen.

– Jeg skulle gjerne sett at vi fikk egne næringsområder i sjøen, litt på samme måte som vi har industriområder på land. Vi har bedrifter og miljøer som ønsker å utvikle og teste nye løsninger. Da trenger vi også steder der det faktisk er mulig å gjøre det.

Vil vise hva som skjer bak merdkanten

For å gi flere innblikk i hvordan oppdrett foregår etablerte Korshavn Havbruk Sørlandet Visningssenter sammen med eksportøren Sekkingstad. Her får besøkende lære om laksen, produksjonen og utfordringene i næringen, og komme tett på merdene der fisken lever gjennom ribb-turer. Senteret samarbeider også med Vitensenteret Sørlandet, som har lokasjoner i Arendal, Kristiansand og Kvinesdal.

– Vi driver litt med voksenopplæring. Kunnskapen om næringen er ofte liten, og mange blir overrasket når de kommer hit og ser hvordan vi faktisk jobber, sier Igland.

*Fakta på bordet: Gjennom foredrag og ribb-turer ut til merdene vil Åge Igland vise virkeligheten i lakseoppdretten.*

Målet er å gi et åpent og ærlig bilde av næringen.

– Utstillingene skal ikke pynte på noe. Vi vil vise hvordan vi faktisk jobber slik at folk kan gjøre seg opp sin egen mening. Mange blir overrasket når de kommer hit og ser det med egne øyne. Derfor tror jeg vi trenger flere slike steder. Skal vi skape forståelse for havbruksnæringen, må vi også åpne dørene og vise fram det vi driver med, sier Igland.

Ønsker mer rom for utvikling

Selv om Korshavn Havbruk har vokst siden oppstarten, mener Igland det har blitt mer krevende å drive en liten produksjonsbedrift. Han peker blant annet på dokumentasjonskrav, sertifiseringer, arealavgift og skatter som legger beslag på både tid og kapital.

Grunnrenteskatten har fått særlig stor betydning. Ifølge Igland har Korshavn Havbruk betalt rundt 25 millioner kroner i grunnrenteskatt. Det er midler han ellers mener kunne vært brukt på utvikling og investeringer i selskapet.

Han er samtidig klar på at næringen skal bidra til fellesskapet.

– Vi bruker havet og havet er for alle. Det er naturlig at vi skal betale for å få bruke arealene og bidra tilbake til samfunnet. Men det må samtidig være mulig å investere, utvikle bedriften og skape arbeidsplasser, sier Igland.

*Ut på bølgene: Her klargjør Åge Igland en tur ut til merdene med en gjeng som vil lære mer om hvordan lakseoppdrett faktisk fungerer.*

Et samarbeid over mange år

Korshavn Havbruk har vært en målbedrift i Lister Nyskaping i en årrekke. Jørgen Tjørhom, leder for næringshagen, trekker fram bedriftens fagkompetanse, nysgjerrighet og vilje til å prøve ut nye løsninger som særlig verdifullt.

Gjennom årene har Lister Nyskaping bistått bedriften med blant annet søknadsarbeid og ulike utviklingsprosjekter. For Igland har det vært nyttig å ha en samarbeidspartner som kan koble dem videre til relevante fagmiljøer, støtteordninger og større utviklingsløp.

– Det er viktig at Lister Nyskaping er der. For oss kan de være et ledd videre inn mot miljøer og ordninger vi ikke nødvendigvis kjenner like godt selv. Når vi har en idé kan de hjelpe oss med å få struktur på den, og få snøballen til å begynne å rulle.

Vi tok med årets traineer i Trainee Lister på tur til Korshavn Havbruk og Sørlandets visningssenter. Her kan du se video fra dagen: